Miljø fotavtrykk

VI TENKER PÅ MILJØ

GRØNNE BÆREKRAFTIGE LØSNINGER ER H

BESØK: FISKEHAMNSGATEN 1, 41458 GØTEBOR

POST: EDVART GRIEGS ALE 12, 0476 OSLO, NORGE

POST: NEDRE RUNDEN 2, 45598 DINGLE, SVERIGE

 SVERIGE

00 47 40348869

NORGE

0093215080

Email: POST@SCANDINAVIANHARVEST.NO

 

 

Økologisk fotavtrykk

Indikatoren økologisk fotavtrykk (ØF) måler menneskenes forbruk av naturressurser, her presentert som gjennomsnittsinnbyggerens forbruk i hvert enkelt land.

Forbruket/fotavtrykket måles i arealenheter, dvs. det areal som er nødvendig for at naturen skal kunne fornye de ressursene som brukes. Indikatoren har nær sammenheng med begrepet ”bærekraftig utvikling”, og er utviklet for å kunne måle flere av aspektene ved dette begrepet.


Hvor stort fotavtrykk hver enkelt av oss kan sette på vår jordklode, uten at dens økologiske kapasitet forringes, avhenger av hvor mange mennesker vi er. Jo flere vi er, jo mindre "økologisk kvote" på hver. Verdens totale fotavtrykk avhenger av verdens befolkningsstørrelse, gjennomsnittsforbruket per person, samt ressurseffektiviteten.


Indikatoren tar utgangspunkt i at alle mennesker på jorda har en tilmålt mengde ”plass” eller ressurser til rådighet. I 2014 var dette arealet på 1,69 hektar per person. For å beregne denne "kvoten", har man lagt sammen alt produktivt areal over hele verden og delt på antall innbyggere. Man har inkludert dyrkbar jord, beitemark, bebygde områder og sjøområder. I denne beregningen har man "satt av" areal til de 30 millioner arter som menneskene deler planeten med, og utelatt dette for det arealet menneskene har til rådighet. I tillegg har man "satt av" 12 prosent av den økologiske kapasiteten (med alle økosystemtyper representert) for å beskytte mangfoldet.

THE ECOLOGIAL FOOTPRINT

Our human activities consume resources and produce waste, and nature needs to have the capacity to meet these demands. The ‘Ecological Footprint’ is a way to measure our human demand on nature. This video explains what it is.

Deforestation | National Geographic

Forests cover about 30% of the planet, but deforestation is clearing these essential habitats on a massive scale. What is deforestation? Find out the causes, effects, and solutions to deforestation.

OM 12 ÅR VIL DET VÆRE MER PLAST ENN FISK I HAVET!

Et liv i plast

 

HVORFOR ER BÆREKRAFT SÅ VIKTIG


Plasten


Plasten er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdens hav. Mellom 70 og 80 prosent av dette er plast. Kaster du en plastflaske, en isoporplate eller annen plast i sjøen, brytes det ikke ned til jord. Istedet blir ditt avfall til tusenvis av små biter som fugler og fisker tror er mat.

 

Klimagasser

Den drivhusgasse vi mennesker slipper ut mest av er karbondioksid (CO2), oftest kalt bare karbon. Nærmere 75% av de klimagassene som ikke er naturlig men skyldes menneskelig aktivitet er CO2.  Den andre store menneskeskapte klimagassen er metan, som utgjør ca 17% av de samlede globale klimagassutslippene.


Selv om de menneskeskapte klimagassutslippene utgjør en forholdsvis liten andel av den samlede mengden klimagasser, bare 4-5 prosent, skal det ikke mer til for å endre gjennomsnittstemperaturen noen grader. Og selv en temperaturforskjell på kun noen få grader skaper grunnlag for store og alvorlige klimaendringer. 


Endringer i CO2-mengden i atmosfæren er helt naturlig. Det som er annerledes nå enn tidligere, er at vi helt siden vi begynte å forbrenne karbonholdige stoffer som olje, kull og gass har tilført atmosfæren mye mer CO2 enn det som er naturlig.  


Siden den industrielle revolusjon har mengden CO2 i atmosfæren økt fra 275 deler per milliondel (ppm) luft til rett over 400 deler. Dette er etter all sannsynlighet den høyeste konsentrasjon på 15-20 millioner år. En naturlig endring på 100 ppm, som vi har kunnet dokumentere gjennom iskjerneprøver, tar mellom 5 000 og 20 000 år. Endringen vi nå observerer har skjedd i løpet av kun 120 år, et svært kort tidsrom i jordas levetid.  


Regnskogens rolle 

Det er ikke bare forbrenning av fossilt brennstoff som olje, kull og gass som fører til økt CO2. Også avskoging har en del av skylden. 


Planter og trær har evnen til å ta opp CO2. All fjerning av skog eller endring av vegetasjon minsker dermed jordas evne til å fange opp karbon fra atmosfæren. De siste hundre årene har mennesket både tilført mer karbon og fjernet deler av vegetasjonen som har fanget opp CO2. Faktisk anslås det at 25 prosent av CO2-økningen i atmosfæren ikke skyldes tilført CO2, men planetens stadig dårligere evne til å absorbere CO2. 

 

 

Utslippene av klimagasser øker fordi produksjon av varer og tjenester øker, transportbehovet vårt øker og vi bruker stadig mer energi - spesielt fra kilder som kull, olje og gass. Resultatet av klimaendringene er blant annet at verdens befolkning vil oppleve mer ekstremvær som flom, hetebølger og tørke. Havnivået vil stige, og livsgrunnlaget for mange mennesker kan forsvinne.

GLOBALE KLIMA MILJØUTFORDRINGER 

THE PLASTIC PARADISE

CNN's Nick Paton Walsh travels to Midway Atoll in the Pacific Ocean to investigate how the plastic we throw away everyday enters the food chain and possibly, our bodies.

Kategori

Nyheter og politikk

What is air pollution? Learn how greenhouse gasses, smog, and toxic pollutants effect climate change, and human health.

AIR POLUTION

VI TENKER MILJØ


GRØNNE BÆREKRAFTIGE LØSNINGER ER HER

QUICK LINKS


Home     |     Services


Projects     |     About


Contact

Twitter

Facebook

FOLLOW US

Google

NORGE: 004793215080

 SVERIGE: 004740348869

 

 

BESØK: FISKEHAMNSGATEN 1, 41458 GØTEBOR

POST: EDVART GRIEGS ALE 12, 0476 OSLO, NORGE

POST: NEDRE RUNDEN 2, 45598 DINGLE, SVERIGE

 

VÅRE BIOPLASTISKE PRODUKTER ER 100%NEDBRYTBARE OG 100% GODKJENT FOR BRUK I NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN

 

MER OM SCANDINAVIAN HARVEST

Altnet Copyrights © All Rights Reserved

GET IN TOUCH